 |
                |
|
EN BESKRIVELSE AV
SCIENTOLOGI
På et senere tidspunkt, når kvinnens nåtidsomgivelser inneholder tilstrekkelig mange likheter med engrammets innhold, vil hun oppleve en gjenaktivering av engrammet. Hvis for eksempel kranen renner en kveld, og hun hører lyden av en bil som kjører forbi utenfor, og hennes mann (mannen i engrammet) samtidig skjeller henne ut for et eller annet i en tone som den han brukte i det opprinnelige engrammet, vil hun kanskje oppleve en smerte i siden (hvor hun ble sparket tidligere). Og ordene som ble uttalt i engrammet kunne også bli kommandoer i nåtiden. Hun ville kanskje føle at hun ikke er et godt menneske, eller får den idé at hun alltid ombestemmer seg. Det reaktive sinnet forteller kvinnen at hun er på et farlig
sted. Hvis hun blir der, kan smertene i de områdene hvor hun ble rammet bli en predisposisjon for sykdommer eller en kronisk sykdom i seg selv. Det fenomen at det gamle engrammet «vekkes», kalles restimulering.
Det reaktive sinnet er ikke til noen hjelp for en persons overlevelse, av den gode grunn
at det ikke er særlig intelligent – til tross for at det er sterkt nok til å holde seg i funksjon under smerte og «bevisstløshet». Dets bestrebelser på å «forhindre en person fra å komme i fare» ved å påtvinge sitt engraminnhold, kan frambringe ubearbeidede, ukjente og uønskede følelser, smerter, psykosomatiske sykdommer og angst. Man ville klare seg mye bedre uten dem.
