|
SCIENTOLOGIETIKK OG RETTSLIGE SPØRSMÅL
Det eneste formålet med justis i Scientologi er å finne fram til sannheten i en sak og avgjøre skyldspørsmålet. Når dette er brakt på det rene, kan det gjøres opp for uretten på en passende måte. Uenige scientologer kan bruke Scientologijustis til å avgjøre saken i minnelighet. Enhver scientolog kan benytte seg av justissystemet for å løse sivile tvistesaker, uansett om motparten er en annen scientolog eller t.o.m. en ikke-scientolog. Og fordi Scientologijustis er rettferdig, økonomisk og skjer uten forsinkelser, er den til stor nytte for scientologer.
Enhver justishandling i Scientologi forventes å være avsluttet innen en uke etter at den er påbegynt, og dette sparer de involverte partene for den unødvendige belastningen lange forsinkelser innebærer. Situasjoner løses raskt, og utfallet vil resultere i det største gode for det største antall.
Justiskodeksene i Kirken beskriver fire generelle typer forbrytelser og overtredelser: feil, forseelser, forbrytelser og storforbrytelser. Disse strekker seg fra mindre, uforsettlige feil eller unnlatelser i utøvelsen av Kirkens policy eller Scientologis teknologi, til grove forbrytelser og alvorlige kirkelige lovbrudd.
Rettsprosessen blir foretatt av komiteer, som formelt innkalles av autoriserte medlemmer av Kirken, med det ene formål å gjennomføre en bestemt justishandling. Den slags midlertidige komiteer er sammensatt av Kirkens medarbeidere eller andre scientologer, som for øvrig fortsetter med sine normale plikter og aktiviteter, men har blitt overlatt ansvaret for å handle på gruppens vegne i den aktuelle saken. Advokater brukes ikke. Hele formålet med en justishandling i Scientologi er nøye å få fastlagt sannheten i situasjonen, og å sikre at enhver urett blir rettet opp i samsvar med dette. Det finnes ingen juridiske spissfindigheter eller prosedyrefeil som kan gjøre det vanskelig å finne fram til rett eller urett, uskyld eller skyld. Det forventes at man forteller sannheten, og når man vet at prosedyren er rettferdig, er dette nesten alltid det som så skjer. En anklaget har adgang til å se enhver rapport som foreligger mot ham, og har rett til å møte og spørre ut de som anklager ham.
|