|
KAPITTEL
29
I SPISSEN FOR SOSIALE REFORMER
cientologer med tilstrekkelig interesse til å foreta undersøkelser for å overvinne mektige kapital-interesser og som med dette
har utsatt seg selv for fare, har
oppnådd bemerkelsesverdige resultater. Lover er blitt vedtatt, liv reddet, ofre frelst,
erstatninger utbetalt og lovbrytere arrestert, samtidig med at livstruende aktiviteter er blitt stanset. Kort sagt, innsatsen har resultert i rettferdighet en sjeldenhet i våre dager.
Scientologer har bokstavelig talt trukket opp grensen. De har protestert i samlet kor
og sagt: Stopp! Stopp mishandling av de uskyldige, stopp undertrykkelse av de svake, stopp intoleransen, stopp maktmisbruket hos de som sitter med makten. Stopp! Erklæringer som dette kan virke opphissede, kanskje på grensen til det overdramatiserte og overdrevne, men det er ikke tilfellet unntatt for dem som er for skremt til å se. De som gjemmer seg i tryggheten i hjemmet og på jobben, eller for dem som sier: «Dette har ikke noe med oss å gjøre», når de ser forferdelige ting på Dagsrevyen eller i bygatene.
At ondskapens tilstedeværelse er like virkelig som den skyggen som følger oss hvert skritt vi tar, vil vi vise i dette kapitlet. Den er menneskets byrde og vil fortsette å være det
så lenge den ikke angår oss. Uansett hvor teknologisk avansert vår tidsalder er, uansett hvor «opplyste» meningene i debattprogrammer eller rådene som ukebladene så rundhåndet gir oss er, så er det ikke nok. Hvor ubehagelig tanken enn er, så er det noen blant oss som ene og alene har til hensikt å ødelegge, og det vil kreve mer enn snakk for å stoppe dem.
|