|
I SPISSEN FOR SOSIALE REFORMER
Psykiatere og seksuelle overgrep
Selv om de opprørende grusomhetene på Chelmsford og de skandaløse sørafrikanske psykiatriske leirene er klare eksempler på psykiatriens desperasjon, finnes det en mindre dramatisk, men svært utbredt form for misbruk, som hovedsakelig på grunn av MMKs innsats, stadig skaper et stigende antall nyhetsoverskrifter verden rundt, nemlig seksuelle overgrep i psykiatrien.
Psykiateres og psykologers seksuelle misbruk av pasienter menn, kvinner og barn har vært et voksende problem, som i lang tid har unngått politianmeldelse på grunn av den enestående og mektige kontrollen de som psykiatrisk sakkyndige har over sine pasienter. Mindre enn fem prosent av de pasientene som har vært utsatt for seksuelle overgrep av sine terapeuter går til sak mot dem. Og det foreligger til og med saker der psykiatere har brukt sin fagkunnskap elektrosjokk og kraftige doser av beroligende midler for å lukke munnen på pasienter de har misbrukt seksuelt.
Mens det har foregått en bred rapportering om dette misbruket i institusjoner, viser
MMKs undersøkelser sammen med økende medieomtale, at problemet ikke er begrenset til de som har vært innlagt på psykiatriske
institusjoner. Det finnes på alle nivåer fra privatpraktiserende i småbyer til offentlig ansatte toppsjefer. Tidlig i 1992 trakk John Hamilton, medisinsk visedirektør i den
amerikanske psykiaterforeningen (APA), seg tilbake og fikk sin autorisasjon inndratt i ett år etter at det var oppdaget at han hadde hatt seksuell omgang med en pasient som var modig nok til å levere inn en klage. Ironisk nok var det Hamilton som skrev og redigerte håndboken til APAs etiske råd.
Den slags rapp over fingrene er alt for vanlige og uheldigvis også alt for sjeldne. I løpet av de siste ti årene har APA bare suspendert eller ekskludert 113 psykiatere for å ha utnyttet pasienter. Dette er milde reaksjoner når man ser på det en kalifornisk arbeidsgruppe kom fram til: 66 prosent av
de som blir misbrukt av psykologer eller psykiatere, opplever alvorlige følelsesmessige ettervirkninger, og 1 prosent begår selvmord.
|