|
I SPISSEN FOR SOSIALE REFORMER
Psykiatriske medikamenter
Da LSD ble oppdaget ved en tilfeldighet,
ble det ikke lagt på hyllen, men aktivt videreutviklet av opphavsmannen, og fra
1950-årene massivt markedsført av anerkjente psykiatere og psykologer. Rundt midten av 1960-årene begynte stoffet å bli populært blant studenter.
Omtrent samtidig avslørte tidsskriftet Frihet imidlertid at myndighetene ga amerikanske soldater LSD uten at de visste om det. Resultatene av disse eksperimentene var blant annet dødsfall, fosterskader og livsvarige psykotiske reaksjoner hos noen av ofrene.
På grunn av Kirkens arbeid, som sporet
opp en del av disse uheldige ekssoldatene, iverksatte militæret tiltak for å finne og informere alle som var blitt lurt til å delta i disse fordekte psykiatriske «tankekontroll»- programmene.
Psykiatriske medikamenter har lenge
vært et av MMKs angrepsmål. De virker sinnforstyrrende, med kraftige og farlige bivirkninger, og har i utstrakt grad vært brukt av psykiatere som mangler brukbare løsninger på problemer de ikke forstår.
En vanlig taktikk for å få godkjent slike medikamenter er å slippe dem ut på markedet med massive reklamekampanjer, der stoffets effektivitet og sikkerhet blir framhevet. Men det dukker ofte opp tilfeller som motbeviser den påståtte sikkerheten og i stedet avslører et stigende antall skadelige bivirkninger. På midten av 1800-tallet ga opiumavhengighet opphavet til morfin, som det medisinske samfunn utropte som en ikke-vanedannende behandling av opiumavhengighet. Men i
1870 ble det oppdaget at morfin var mer
vanedannende enn opium. Dette førte til utviklingen av heroin, som ble hyllet som en ikke-vanedannende erstatning for morfin. Dette ble klart motbevist innen 15 år var
gått. Under den andre verdenskrig begynte psykiatere å agitere for et nytt medikament, metadon, som en kur mot heroinavhengighet. Og dermed prakket de et århundregammelt svindelnummer på et økende antall ofre alt mens de høstet inn store offentlige bevilgninger til innføringen av det.
|