|
I SPISSEN FOR SOSIALE REFORMER
Medisinering og båssetting av barn
Psykiatriske medikamenter er til og med blitt forankret i skolesystemet. Ritalin, som er et kraftig amfetaminlignende medikament, blir foreskrevet av psykiatere til såkalte hyper-aktive barn i alle aldre. Medikamentet har gjort normale, sunne barn til deprimerte, tiltaksløse og noen ganger voldelige eller selvmorderiske misbrukere. Faktisk kjøper heroinmisbrukere Ritalin på gaten. I 1980-årene advarte et MMK-skoleprogram foreldre mot farene ved Ritalin og rådet dem til å være på vakt overfor påstander om at deres barn kanskje lider av en «psykisk sykdom», bare fordi psykiatere hadde valgt å stemple dem som det.
Ordineringen av Ritalin eller et av de flere hundre andre psykiatriske medikamenter til barn, er egentlig et symptom på et mye større problem: feilaktige diagnoser av «mentale sykdommer» hos barn.
Den sørgelige sannheten er at enhver normal side av barns oppførsel faller inn under det brede spekteret av «symptomer» som passer inn under såkalt «mental sykdom». Ved å lese psykiatriens «bibel» for mentale sykdommer «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM)» i USA eller den tilsvarende internasjonale utgivelsen, kunne man forledes til å tro at alle har en mental sykdom. Psykiatrien har virkelig dekket ethvert område med sine konstruerte kriterier. Vurder for eksempel dette: I 1880 fantes det sju kategorier mentale forstyrrelser, i 1952 (første året DSM ble gitt ut) hadde antallet steget til 112. I 1980 var det registrert 224 mentale forstyrrelser og i 1994 hadde antallet steget til 374.
Er man så blitt bedre i stand til å stille diagnoser? Neppe. Denne epidemien av mentale sykdommer har mer sannsynlig rot i det faktum at når en ny «sykdom» først er kommet på listen i DSM, er forsikrings-selskapene og myndighetene villige til å betale for «behandling», hvilket i dag vanligvis er en kur med psykiatriske medikamenter.
|