 |
                |
|
DE SOM BEKJEMPER
SCIENTOLOGI
Selv om psykiatriens offensiver mot Scientologi nesten er slått tilbake, er slaget ikke over, og trefningene fortsetter.
På tross av skattevesenets anerkjennelse av Scientologis religiøsitet i USA, finnes det mindre opplyste land, som ikke har en tradisjon av religiøs frihet, som domineres av statsreligioner som betrakter andre religioner som en konkurrent, og som har en lang og smertefull tradisjon når det gjelder intoleranse. I disse landene er strategien den samme som den en gang var i USA. De samme falske rapporter blir plantet i regjeringsarkiver, samme type psykiatere kommer med autoritative uttalelser, og samme slags medier gjengir ville beskyldninger blindt.
Men akkurat som i USA, hvor sannheten nok en gang triumferte mot alle odds, vil den også gjøre det i andre land. Det er klart at overalt hvor et offentlig kontor viser integritet nok til rent faktisk å undersøke Scientologikirken og undersøke falske rapporter, sladder, rykter og løse påstander, hvor man er villig til å se på Kirken som det den rent faktisk er og rent faktisk gjør – i alle disse tilfeller har man ikke annet valg enn å anerkjenne den religiøse natur i Scientologi og de fordeler den gir. Selv om noen fremdeles klynger seg til støvete gamle arkiver med gulnede sider som stammer fra tidlig i 1950-årene, er de før eller senere nødt til å ankomme nåtiden og ta skrittet inn i framtiden.
Det er verdt å huske at når man hører alarmerende rapporter om Dianetikk og Scientologi, stammer de fra dem som foretrekker å løse problemene med personlighetsendrende stoffer eller nok elektrisitet til å gi en gris kramper. Selv den mest uvitende kan tenke seg til at man ikke kurerer noen ting ved å stikke fingeren inn i en stikkontakt eller presse elektroder mot kraniet. (Selv psykiatere er ikke så dumme. De av dem som er blitt tilbudt 70 000 kroner for å gjennomgå sin egen «behandling», har aldri noensinne gått med på å utsette seg selv for elektrosjokkterapi.)
