 |
                |
|
SVAR PÅ NOEN AV DE VANLIGSTE SPØRSMÅLENE
Etter hvert som kopier av manuskriptet kom i omløp, fikk Hubbard en strøm av brev fra folk som ba om ytterligere informasjon og flere bruksmuligheter for hans nye emne. Han oppdaget snart at han brukte all sin tid på å besvare brev, og besluttet derfor å skrive en omfattende lærebok om emnet.
Han utga først en artikkel om emnet. «Terra Incognita: Sinnet» ble utgitt i vinter/vårutgaven av Explorers Club Journal i 1950. Denne artikkelen ble etterfulgt av boken Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet, som ble utgitt i mai 1950. Den ble en landsomfattende bestselger nesten over natten. På sensommeren ikke bare leste folk boken over hele USA, men de organiserte også sine egne grupper med det formål å bruke Dianetikk-teknikkene. Siden den gang har boken fortsatt å være en bestselger, og den toppet New York Times’ bestselgerliste nesten 40 år etter at den ble utgitt første gang. Den dukker fortsatt opp på bestselgerlister over hele verden.
I løpet av tusener av timer med Dianetikkauditering på titusener av mennesker over hele USA, ble det snart klart at mange av dem som ble auditert ved hjelp av disse metodene, kom i kontakt med hendelser som så ut til å stamme fra tidligere liv. Selv om visse medarbeidere i Dianetikk-organisasjonen forsøkte å stanse forskningen på dette fenomenet, nektet L. Ron Hubbard å gå med på det. I de etterfølgende undersøkelsene han foretok, stilte han seg spørsmålet: «Hvem var det som så på disse mentale inntrykksbildene?» (Dette spørsmålet ble brakt på bane i forbindelse med Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet i 1950 som et vitalt anliggende man måtte finne ut av.) Hubbard mente at det måtte være noe annet enn sinnet selv. Han kom til den konklusjon at det var personens åndelige jeg som gjorde det. Til slutt fikk Hubbard bekreftet at det han hadde å gjøre med her, var individet som en ånd, som bor i en kropp og som gjør bruk av sinnet. Og at mennesket hadde en fundamentalt åndelig natur.
