 |
                |
|
L. RON
HUBBARD
HVORDAN HANS VERK HAR HATT INNFLYTELSE PÅ VERDEN
SPØRSMÅLET OM MENNESKETS INTELLEKTUELLE EVNERFør 1950 var den rådende oppfatning at menneskets intelligens var fastlagt. Den materialistiske vitenskaps voksende innflytelse og dens teorier om «mennesket fra mudder», hadde berøvet mennesket dets sjel og omdefinert det til å være et dyr, ikke mer enn summen av dets gener. Inspirert av Darwins teorier om nedarvede egenskaper, ble endringer i intelligens gjenstand for intenst studium mot slutten av det nittende århundre. Den rådende oppfatning, som mest berømt ble fremmet av Darwins yngre fetter, Sir Francis Galton, mente at intelligens var arvelig og i høy grad monopolisert av Storbritannias beste familier. «Sosialdarwinismen» beviste at de som hadde størst medgang på det økonomiske og sosiale område, kunne takke sin genetiske overlegenhet for sin posisjon. Og hemmet som de var av genetisk underlegenhet, fortjente de fattige sin lodd. Tatt til sin ytterste konsekvens, førte slike tanker til slutt til Det tredje rikes program for rasehygiene, komplett med massesterilisering og planer for selektiv avl. Men selv i mindre totalitære former gjennomtrengte denne tankegangen samfunnet: Et menneskes intelligens var og ble bestemt av genetisk kode.
En rimelig representativ erklæring om saken, publisert i 1951, støttet det mest framtredende dogmet: «Vi tror at man kan hjelpe sitt barn til å få mest ut av sin intelligens, hvis man har en god idé om hva den ligger på. Man behøver ikke kjenne barnets intelligenskvotient – vi snakker om det senere – men man bør i det minste være sikker på om ens barn hører til blant de mest begavede eller ei.»
Den alminnelige tenkning om emnet lå fast: Intelligens, målt ved standard IQ-tester, var bestemt ved fødselen, og med den var et menneskes generelle livsløp bestemt – om det ble rikt eller fattig, kom i høyere stilling eller ble arbeider.
SPØRSMÅLET OM MENNESKETS INTELLEKTUELLE EVNER
