| ||||
|
AKSIOMENE I
DIANETIKK OG
SCIENTOLOGI
Logikk 19 Anvendeligheten av et postulat etableres ved i hvilken grad det forklarer allerede kjente eksisterende fenomener, ved i hvilken grad det forutsier nye fenomener som vil finnes å eksistere når de letes etter, og ved i hvilken grad det ikke krever at fenomener som faktisk ikke eksisterer, må frambringes for å forklare det. Logikk 20 En vitenskap kan anses for å være en stor samling samordnede data, som har likheter i anvendelse og som har blitt dedusert eller indusert fra grunnleggende postulater. Logikk 21 Matematikk er metoder for å postulere eller løse virkelige eller abstrakte data i ethvert univers, og å integrere postulater og løsninger ved å symbolisere data. Logikk 22 Menneskesinnet* er noe som observerer, postulerer, skaper og er en lagerplass for kunnskap.
*Menneskesinnet inkluderer per definisjon den levende organismens bevissthetsenhet, observatøren, det som beregner data, ånden, hukommelseslageret, livskraften og den levende organismens individuelle motivator. «Sinnet» brukes som klart atskilt fra hjernen, som kan betraktes som motivert av sinnet.
|
|||
| Hva er Scientologi? | Lenker | Ordliste | Scientologi: Et nytt syn på livet | Scientologi-Religionen | Dianetikk | Scientology | |
|