 |
                |
|
Aksiom 118 En organisme kan ikke bli aberrert hvis den ikke har sagt seg enig i den aberrasjonen, har vært i kommunikasjon med en kilde til aberrasjon og har hatt affinitet for den som skaper aberrasjonen.
Aksiom 119 Enighet med enhver kilde, mot- eller pro-overlevelse, postulerer en ny realitet for organismen.
Aksiom 120 Ikke-overlevelsesretninger, -tanker og -handlinger krever ikke-optimal anstrengelse.
Aksiom 121 Forut for enhver tanke har det vært fysisk handling.
Aksiom 122 Sinnet gjør med tanke som det har gjort med entiteter i det fysiske univers.
Aksiom 123 All anstrengelse som har med smerte å gjøre, har med tap å gjøre.
Organismer holder fast på smerte og engrammer som en latent anstrengelse for å hindre tap av noen del av organismen.
Alt tap er et tap av bevegelse.
Aksiom 124 Mengden av motanstrengelse organismen kan overvinne, er proporsjonal med hvor mye THETA organismen besitter, modifisert av denne organismens fysikk.
