|
HVORDAN MAN FÅR ET BEDRE LIV I EN FORURENSET OG NEDDOPET VERDEN
|
|
Det er et bevist faktum at rester av stoff kan sitte fast i kroppen.
Mange år senere kan disse restene løsne og begynne
å påvirke personen igjen.
|
Nedsløvingen av mental bevissthet og svekkelsen av etikken i samfunnet er like grell som avisoverskriftene som gir oss de rystende psykologiske virkningene av medisiner og narkotika. «Narkotika er kommet på banen over hele planeten,» konkluderte Hubbard. «Den svømmer i blod og menneskelig elendighet.»
Hvis narkotika har vist seg å være ondartet og skadelig, så er medisiner og psykiatriske stoffer en like ødeleggende kraft i denne biokjemiske utviklingen (se kapittel 29). Tallene viser at allerede i 1950-årene hadde daglige doser av sovepiller og smertestillende midler blitt så alminnelig at de knapt nok ble betraktet som medisiner. Valium var den første medisinen som kom på «10 på topp»-listen over beroligende midler. I dag har vi imidlertid sinns- og stemningsendrende medisiner som Thorazine, Stelazine, Zoloft, Prozac, Tofranil, Xanax og Ritalin, som er enda mer skadelige enn narkotika. Den selvfølgelighet som disse medisinene ordineres med som universalmiddel, er ofte sjokkerende for en lekmann.
Hubbards forskning førte imidlertid til følgende konklusjon: «Beklageligvis er det ikke anerkjent at når et menneskes smerte er blitt bedøvet med et beroligende middel, er personen selv blitt bedøvet av den samme medisinen og er mye nærmere den endelige smerten, døden. Det burde være innlysende at de roligste og stilleste menneskene i verden er de døde.»
Inntak av medikamenter og narkotika er i stor grad blitt en del av hverdagen i vår moderne verden.
I tillegg har det teknologiske framskrittet i dette århundret gitt mange snikende biprodukter, som hver for seg er en trussel mot folks helse. Smog var for eksempel et ukjent fenomen før man begynte å bygge opp industriområder i England. I alle verdens storbyer blir nå innbyggerne daglig informert om kvaliteten på luften de puster inn. For hundre år siden var de viktigste konserveringsmidlene salt og is. I dag har mange innpakkede matvarer en liste over kunstige tilsetningsstoffer som er lengre enn listen over de naturlige ingrediensene. Miljøkatastrofer som 1986-ulykken ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i det tidligere Sovjetunionen for ikke å snakke om radioaktiv stråling fra omfattende atomprøvesprengninger dette eksisterte ikke for 50 år siden.
|