 |
                |
|
RELIGIØS INNFLYTELSE I SAMFUNNET
DEN FRIVILLIGE PRESETNES ROLLE
Gerhard Lenski definerer på side 331 i sin bok The Religious Factor, a Sociologist’s Inquiry, religion som «et system av tro som medlemmene av en gruppe har til felles, om naturen av krefter som i siste instans former menneskets skjebne, og praksisene som er forbundet med dette».
Vitenskapelige aktiviteter kan være like fanatiske som de religiøse. Vitenskapelige grupper kan selv være religiøse «ortodoks vitenskap»-monopoler. Det einsteinske begrepet om tid og rom kan i seg selv bli et hellig skrift, akkurat som Aristoteles’ skrifter i middelalderen ble omgjort til dogmer av den ortodokse fløyen for å knuse enhver ny idé. (Einstein ble selv inntil ganske sent i sitt liv sett på som en einstøing, og ble nektet adgang til de lærde selskaper.)
Vitenskap kan i seg selv bli til en ny tro, en dristig ny måte å overvinne engstelse på, ved å forklare tingene slik at det ikke er noen frykt for Gud eller det hinsidige.
Følgelig er religion og vitenskap ikke en dikotomi (parvise motsetninger). Vitenskapen ble selv lånt fra gamle religiøse studier i India og Egypt.
DEN FRIVILLIGE PRESETNES ROLLE
