 |
                |
|
I SPISSEN FOR SOSIALE REFORMER
Avsløring av psykiatrienDet kan være interessant å merke seg at psykiatrien har vært et felt som påberoper seg både humanitære motiver og samtidig autoritet i arbeidet innen «mental helse». En posisjon som i mange år har gjort det mulig for
psykiatrien å tjene seg rik på innbringende offentlige bevilgninger, og som har gitt den en ikke ubetydelig makt i samfunnet.
Basert på realiteter som er avslørt av
Scientologikirken, ville en mer velvalgt analogi være at psykiatrien har forsynt seg av statskassen i mange år. For hvis man forutsetter – hvilket de fleste av oss gjør – at betaling er noe man får i gjengjeld for en tjeneste eller et produkt av en viss verdi, så har psykiatrien ført samfunnet bak lyset i svært lang tid. Den fikk en sterk posisjon tidlig i dette århundret, da det ganske enkelt ikke var forsket noe særlig på menneskesinnet, og den fylte et tomrom og erklærte seg som ledende på området. Det fantes ingen nevneverdige konkurrenter, for legene var fullt opptatt med å gjøre framskritt innenfor fysisk behandling og var ikke interessert i sinnet. Og dermed var det – i det minste til å begynne med – i et samfunn som på det tidspunkt var forgapt i vitenskapens påstander, kun liten motstand mot disse teoriene som hevdet å ha samme vitenskapelige status. Finansiert av forskjellige regjeringer som hadde interesse av å kontrollere sine innbyggere, iførte psykiatere seg sine hvite frakker og trådte inn i laboratoriene, der de gjorde forsøk på mus, aper og hunder, og ga ut lærde avhandlinger, som var skrevet i et raskt utviklet fagspråk som faktisk var uforståelig for mannen i gaten – og for politikeren.
Som det etter hvert har vist seg, var dette i virkeligheten enda et eksempel på en keiser uten klær. Men det var ikke et problem uten betydning; det stammet fra det grunnleggende utgangspunktet. Enhver forsker stilles overfor mange valg i et praktisk talt ubegrenset antall retninger. For mer enn hundre år siden valgte psykiatrien og dens slektning psykologien en bestemt sti, som siden – med få unntak – har vært fulgt slavisk. Utgangspunktet er at mennesket er et dyr (herav forsøk med dyr),
at all mental aktivitet stammer fra hjernen (derfor ble fysisk behandling av dette fysiske organet den viktigste løsning), og at mennesket reagerer på påvirkninger fra omgivelsene (derfor kunne atferden manipuleres med slike påvirkninger). Psykiatri har ikke gjort mye for å avvike fra dette utgangspunktet.
Uheldigvis har denne veien ført inn i en blindgate. Saken er nemlig den at disse selvutnevnte eksperter aldri har oppdaget sinnet, og heller ikke den dag i dag verken forstår eller vet hvordan det fungerer. Og selv om deres navn indikerer at de er involvert i studiet av «psyke» eller sjel – for det er det ordet psykiatri opprinnelig betydde, benekter psykiatere i dag eksistensen av ånden og ser kun mennesket som en smertedrevet klump av masse og kjemiske forbindelser.
Avsløring av psykiatrien
