 |
                |
|
I SPISSEN FOR SOSIALE REFORMER
Mens psykiaterne fortsatt ikke har funnet veien ut av blindgaten de ble ført inn i, må de gå over sine ofres lik, som ligger i deres kjølvann. Selv en mekaniker lærer om motorer, hva de består av, hva som setter dem i
bevegelse og hvordan de virker, før han setter i gang å skru på dem. Psykiatrien har ikke bare oversett denne grunnleggende forutsetningen; den bruker også farlige verktøy. I mangel av denne forståelsen, er deres eneste instrumenter et stort overflødighetshorn av personlighetsendrende medisiner, elektrosjokkutstyr og operasjonskniver. Og ettersom den grunnleggende forutsetningen er unøyaktig, og
de rent faktisk ikke har noen anelse om hva de behandler (utover lett observerbare symptomer), er resultatene naturligvis uhyggelige, for å si det mildt. Faktisk har psykiater dr. Thomas Szasz kalt psykiatri for den mest destruktive kraft som har hatt innflytelse i Amerika i de siste 50 årene.
Et innlysende spørsmål som dukker opp, er: Hva gjør man under slike omstendigheter? Psykiatrien har gjort krav på en ledende posisjon ut fra den kjensgjerning at det ikke fantes andre kandidater, og nå forventes
det at de leverer varen. Uheldigvis har de
ingen idé om hva de foretar seg. Det er en vanskelig posisjon å være i. Derfor bruker
vi den utvilsomt anvendelige læresetningen: Desperate mennesker gjør desperate ting.
L. Ron Hubbard var en av de første som la merke til denne keiserens nakenhet – og desperasjonen i hans handlinger. Allerede da han første gang kom i kontakt med psykiatrien sent i 1940-årene, så han at noe var forferdelig galt: en arroganse, en bestikkelighet, en
likegyldighet overfor individet og en alvorlig inkompetanse. Han bemerket med behørig sinne at uansett all snakk om forbedret
psykiatrisk behandling, ble gjenstridige
pasienter stadig som normal praksis stuet sammen under skrekkelige forhold, dopet ned til grønnsaker med permanent svekkelse som følge, og straffet med elektrosjokk. Han bemerket også at ut over mat, klær og en polstret celle, hadde psykiatrien overhodet ingen midler til å behandle mentalt syke.
Som en oppsummering skrev Hubbard at psykiatrien sto for ineffektivitet, løgn og umenneskelig brutalitet. Dens grunnleggende forutsetning var basert på ideen om at man med tilstrekkelig avstraffelse kunne bringe hvem som helst til fornuft, og hvis alt annet slo feil, kunne man alltid skjære i pasientens pannelapper. På bakgrunn av dette erklærte Hubbard at det skulle være scientologens plikt å avsløre og hjelpe til med å avskaffe enhver fysisk skadelig praksis innen psykiatrien. Med dette som bakgrunn ble MMK, Medborgernes Menneskerettighets Kommisjon, dannet.
