 |
                |
|
I SPISSEN FOR SOSIALE REFORMER
Chelmsford – den evige søvnChelmsford er et navn som australske MMK-medlemmer trolig aldri kommer til glemme. For mange var det den første kontakten de hadde med den absolutte ondskap, og alle ble satt på en hard prøve når det gjaldt deres mot og deres evne til å stå imot latterliggjøring, mistro og et følelseskaldt byråkrati.
For så godt som alle australiere er navnet Chelmsford i dag synonymt med galskap, barbari og redsel; et bilde på psykiatri som er gått amok og bisarre eksperimenter «som ikke ligger tilbake for dr. Josef Mengeles eksperimenter i Nazi-tyskland,» som det sto å lese i et ukeblad. Helseministeren i New South Wales, Peter Collins, kalte det den mørkeste episoden i psykiatriens historie i Australia. Minst 49 krematorier og kirkegårder rundt om i Sydney vitner stumt om Chelmsfords ofre.
Chelmsford private sykehus i Sydneys nordvestlige Pennant Hills ble styrt av dr. Harry Bailey, som i 1963 hadde begynt å utføre det som kalles «deep sedation»-terapi (dyp bedøvelsesterapi), eller mer kjent som «deep sleep»-terapi (dyp søvn-terapi). Som det senere ble påpekt i en artikkel i Sydney Morning Herald, var dette navnet misvisende.
«For det første er det ikke terapi,» ettersom det ikke har framvist noe terapeutisk resultat. «Ei heller er det søvn. Det er en komatilstand forårsaket av store doser barbiturater.»
Chelmsford – den evige søvn
