 |
                |
|
I SPISSEN FOR SOSIALE REFORMER
Psykiatriske slaveleireEn gang i 1970-årene kjørte en vindusglass-selger seg vill i et landlig område utenfor Johannesburg i Sør-Afrika. Da han stoppet for å spørre om veien ved noe som lignet en nedlagt gruveleir, ble han møtt av et foruroligende syn: En naken og tydelig skrekkslagen innfødt kvinne prøvde å flykte fra en uniformert vakt.
Selgeren var scientolog og rapporterte hendelsen til Kirken. Da den sørafrikanske utgaven av tidsskriftet Frihet gikk i gang med å se på saken, kom det fram en historie som lenge vil komme til å stå som et dystert symbol på psykiatriens grådighet og umenneskelighet.
Den tilsynelatende forlatte gruveleiren var en av 13 psykiatriske institusjoner som ble eid og drevet av Smith-Mitchell Holding Company; et foretak som i midten av 1970-årene sugde til seg rundt 1/3 av Sør-Afrikas samlede budsjett for mental helse. Ni av institusjonene de drev var for svarte pasienter, fire for hvite.
Det MMK avslørte var sjokkerende. I 1976 var mer enn 70 prosent av alle svarte psykiatriske pasienter som var registrert i Sør-Afrika, i hendene på denne gruppen. Smith-Mitchell-sykehusene hadde mer enn 10 000 innlagte. Svarte ble ikke behandlet stort bedre enn dyr. De utførte tolv timers tvangsarbeid om dagen for å fylle sykehusledelsens lommer. Matrasjonene var minimale, pasientene sov på matter rett på betonggulvet, og i noen institusjoner fantes det bare én vakthavende sykepleier for mellom 300 og 1000 pasienter. Det fantes heller ikke noe medisinsk utstyr der, og minst
én pasient døde hver dag. De fleste av
disse grusomme leirene, som var skjult for nysgjerriges innsyn og lå omgitt av 363 piggtrådgjerder, ble beskrevet av mediene som «skjulte slaveleire» og «lagerhus for mennesker».
Psykiatriske slaveleire
